I denne studien fokuserer Vidar Vikören på artikulasjon og musikalsk uttrykk i orgelspillet i den tidlige romantiske periode i Tyskland. Denne perioden er en overgangstid der gammelt og nytt brytes mot hverandre. Gjennom studium av tilgjengelig klidemateriale og praktisk musikalisk utövelse er målet for studien å komme naermere periodens egenartede musikaliske uttrykk.
